onsdag 7. september 2011

Hvor går norsk naturfoto !


Helt siden jeg startet mitt fotoprosjekt med mår har det svirret rykter om at det jeg bedriver ikke er naturfoto,- men fotgrafering av tamme dyr på linje med dem vi finner i dyrehager ? Det har også florert rykter at jeg beveger meg over den etiske grensen når jeg går opp i skogen å smører honning på trærne og det slenges ut noen rosiner for å lokke til meg mår. Det har også gått så langt at jeg blir beskyldt for å anlegge foringsplassen min så nært ett mårhi at dette er ett overtramp i forhold til viltlovgivningen med fotografering nær hi ?

Jeg har mange ganger stilt meg spørsmålet hvorfor jeg orker å holde på med dette ? Er det for pengene og proffiten sin del eller er det av kjærlighet til naturen ? Eller er det rett å slett min egen higen etter anerkjennelse i naturfotomiljøet ? Det vil sikkert være like mange meninger om temaet som det er personer. Enkelte har også dratt det så langt at de vil beskylde meg for å manipulere bildene mine ? En slik foringsplass vil så klart over tid bli oppbrukt med tanke på variasjon i omgivelser. Men er dette kontrollerte former der dyrene ikke har mulighet til å bestemme sjøl ?

Personlig mener jeg at jeg på ingen måte har gått over noen grense når jeg anlegger en foringsplass i skogen. Jeg startet med å fore småfugler med solsikkefrø og nøtter, og fikk både ekorn, småfugler og mår på foringen. I hele området rundt skjulene mine er er det både ekornbol og småfuglreir utan at jeg kan si at jeg bedriver verken reirfoto eller fotografering av ekorn i og ved bolene sine. Men med en gang det blir oppdaget at jeg kan se hiet til mårene fra det ene skjulet blir det stilt spørsmål om jeg beveger meg over en etisk grense å bedriver hifotografering ? Det blir også stilt betenkeligher ved at jeg gjør måren avhengig av honningen og kanskje det ikke gjør dyrene bra ved at de kan få hull i tennene. Hva med den dagen jeg slutter å fore mårene ? Vil de da sulte ihjel ? Til dette har jeg bare å si at mine verste kritikkere bør lese varedeklarasjonen for honning og se hva det inneholder . Hadde de bare spist honning fra foringsplassen hadde de vært død før neste måned hadde kommet.For honning inneholder verken fett eller protein. Altså dyrene må ta til seg føde annen plass fra for å overleve.

Når vi er inne på naturfoto og kontrollerte former har flere navngitte fotografer opp gjennom tidene blitt avslørt for juks med bildematriale i form av at de har limt inn fugler og dyr inn i vakre landskap. Det er blitt filmet bjørn i Norge som i ettertid har vist seg å være filmet i dyrepark. Personlig har jeg filmet jerv i Norge, bjørner i Sverige og Finland, men det jeg setter høyest er mine egne prosjekt som dette med måren. Jeg var den første i Norge som lykkes å få mår fast på en foringsplass der alle fikk mulighet å komme og oppleve dette. Er det rett å slett janteloven som gjelder at du skal" faen ikke tro at du er noe" eller hva er det ? Er det rein skjær misunnelse over at noen lykkes med noe ? Jeg har helt siden jeg startet prosjektet mitt spilt med åpne kort hva jeg har holdt på med og hva jeg har gjort. Jeg har underveis finjustert meg og oppdatert folk hva jeg gjør slik at andre også vil lykkes med tilsvarende prosjekt. Jeg forventer så klart ikke at alle skal være enig i det jeg sier og gjør men ytterpunktene velger jeg glatt å se bort i fra. Kjenkt å høre deres meninger uten at det skal ta av. Fordrar ikke anonyme kommentarer så disse blir slettet, men forventer en saklig og velbegrunnet svar om noen ønsker å uttale seg.

Når det gjelder klipp og lim av naturfoto ser jeg ingen vits å diskutere denne saken da dette sier seg sjøl .

Bilde som er vedlagt er manipulert ved at jeg har limt inn en mår i ett bilde av mine kjære Pusegutt (familens beste venn og småfuglenes skrekk)

34 kommentarer:

  1. du har min hele og fulle støtte i ditt prosjekt Terje
    synes ikke du gjør noe galt i det hele tatt

    det mest ideelle hadde selvfølgelig vert om vi naturfotografer bare svevde usynelig runt i naturen uten å tråkke på så mye som et gressstrå,mens vi fotograferte måren 100% upåvirket av menneskelig aktivitet,men slik er nå ikke virkeligheten:-)

    lykke til videre med mårprosjektet ditt

    mvh anders selland

    SvarSlett
  2. Flott dette mårprosjektet ditt Terje,jeg synes du har gjort en kjempe jobb.Du har gjort det mulig for vanelig folk som liker å fotografere,mulighet til og beskue disse flotte dyrene.Jeg er selv nøtt til å bruke terrengående rullestol for å komme meg ut i naturen for å fotografere,men du har gjort det mulig for sånne som meg mulighet til å fotografere mår .Håper å få tatt en tur til deg neste år.
    Mvh.Bjørn Harald Rinden.

    SvarSlett
  3. Hi Terje, My Norwegian is as bad as my Dutch but I think I get the message. Your project is amazing and gives an inside in one of the most secretive mammal in Europe. You will always have jealous people and you should ignore them. People get often jealous because they are not able to do something you can, like this marter project.
    Keep up the good work and enjoy every minute of it.

    Edwin Kats
    Netherlands

    SvarSlett
  4. Hei Terje.
    Støtter deg 100% med dine flotte prosjekter,har vært hos deg flere ganger og filmet ørn,og jeg ser ikke noe galt i å legge ut påkjørte rådyr og rev til ørnene, isteden for å betale dyrt for å bli kvitt dem på ei søppelfylling.
    Folk som er forbannet over at det tas f.eks.bilder i nærheten av reir, for at det forstyrrer, presenterer jo bilder selv hvor en ser fuglene med mat i munnen, er en ikke i nærheten av reiret da???
    Når fugler ringmerkes så er en jo absolutt i nærheten av reiret, tar det skade,forlater foreldrene ungene? Nei er mitt svar til det.
    Nei Terje, drit i alle kritikerne og stå på.
    Vi skal jo snart på en "juksetur" til Finland....
    mvh
    Tor Arve

    SvarSlett
  5. God morgen Sylte

    Tror vel egentlig ikke det har oppstått kritikk fra så mange Terje, men en føler seg jo selvfølgelig matt når den likevel kommer(kritikken).
    Ofte er det personer som egentlig ikke har allverdens peiling på hva som foregår der ute i vår elskede natur som er de "freskeste" i slike debatter. Ofte bare for å kverulere, og ofte "fordi det er skadelig" (tror de)på fuglene og dyrene. Misunnelse florerer vel også. Den er visst sterkere enn kjønnsdrifta i Norge:)

    Forings debatten blir etterhvert håpløs å bli med på. Fikk kritikk selv da jeg foret en Haukugle vinteren 2010 med døde mus. "Ugla kunne jo glemme hvorden den jaktet" kom det fra en eller annen idiot, og disse idiotene vil alltid være der.

    Viktig at disse likevel får fronte sine meninger, så kan de bli fortalt hva som er realiteter.
    Selvfølgelig skal vi ha respekt for alle skapninger.
    Dyr har blitt foret i all tid. Tror nok vår foring gangner dyra vi forer mer enn å skade.
    Se på Elg, Hjort, Rådyr som fores for foskjellige grunner. Enten for å overleve, for å styre unna trafikk, eller rett og slett for moro og kosens skyld. Statistikkene tilsier vel at det ikke er negativt på noen måte.

    Sjøl har jeg jobbet masse med håndtering av fugler og vilt og utfallet er (ved noen få unntak) bare positive.

    Mårskaller jeg har kokt som har blitt fanget der den har mesket seg i honning over flere år viser ingen tegn til hull eller andre skader.
    For på videre du Terje, så kommer jeg i oktober å fotograferer måren din i vinterpels.

    mvh
    Bjørn Aksel Bjerke

    SvarSlett
  6. Neida Terje, å ta bilder på åteplass er ikke juks. Hadde tenkt å skrive om temaet selv på bloggen min etter at det i lys av "Hellesøsaken" har kommet synspunkter på at fotografer som bedriver åtefoto er like juks som det Hellesø har bedrevet. Slike påstander er faktisk sterkt fornærmende for oss som driver seriøst.

    Uansett - de som mener åtefoto er juks, og at det bare er å "hente" bilder bør sette seg litt mer inn i hva som foregår både i et fotoskjul og med dyrene som besøker åte.

    Et fotoskjul som de du, og mange andre har, er ikke noe annet enn en måte å se helt naturlig adferd til ellers meget sky og vanskelige dyr UTEN å forstyrre. Både havørn, kongeørn, hønsehauk, jerv og bjørn lever hele livet på konstant leting etter åtsler. Finner de ett så blir de der en stund før de går videre. Unntaket er mulighens fugler og dyr som hekker/yngler i området - de vil komme igjen og igjen, men aldri miste sin evne til å jakte "naturlig" - nettopp fordi adferden de bedriver når de henter mat ved åteplasser faktisk er helt naturlig.

    Studier av satelittmerket kongeørn fra nordnorge viser at de besøker foringsplasser her og der, men streifer seg over enorme områder (hele Sverige) selv om det er godt med mat på en åteplass de har vært innom. Det er derfor stor utskifting av fugler og dyr på slike plasser. Også studier på bjørn fra de kjente finske foringsplassene viser at de aller fleste av bjørnene som er innom der relativt raskt vandrer videre (hos Lassi Rautiainen, ble jeg fortalt at det anslagsvis 45-60 bjørn innom i løpet av en sesong).

    Fotoskjul ved åteplasser er altså en metode for å få innblikk i helt naturlig adferd uten å forstyrre. Dette i motsetning til å "snikjage" rundt på de samme artene, og stadig støkke dem. Det er forstyrrelse.

    Så at åtefoto er juks - tull og tøys!

    Mvh

    Eirik Grønningsæter

    SvarSlett
  7. Det vil alltid være endel kverulanter som slenger ut påstander om at å etablere fotoskjul og lignende tiltak for å studere ville dyr og fugler i sitt rette element ute i naturen virker forstyrrende, forsøpler mm. og er juks. Men dette må da regelrett være forårsaket av mangel på kunnskap hos dem som kverulerer. Å bruke fotoskjul, telt eller annen form for kamuflasje for å studere ville dyr og fugler er ikke noe nytt og har blitt utført i en mannsalder.

    Nei se heller på det positive disse menneskene gjør som bruker av sin fritid for å etablere fotoskjul eller arrangere guidede turer som f.eks. havørnsafari mm.

    Det er ikke lenge siden vi fikk en forespørsel fra en person som ville ta med seg en gruppe kreftsyke barn og benytte seg av våre tilbud som er fotoskjul og havørnsafari.

    Til alle Dere kverulanter og forståsegpåere der ute vil jeg si: DET ER LOV Å BRUKE HODE!

    Mvh
    Per E. Gunnarsen
    Rossnes Wildlife

    SvarSlett
  8. Jeg har vært hos deg Terje både på rovfugl-skjulet og mårskjulet. Beggge deler var så absolutt en opplevelse som klart kvalifiserer for det vi kaller naturopplevelse. Det er med andre ord ingen dyrepark vi opplever. Dyrene kommer når de selv vil og de har villmarkens preg. ikke det man finner hos dyr som bærer preg av å holdes innelukket, der alt av villmarksinstinkter nærmest er borte. Foring og skjul vil derfor gi et dokumentrerbart bilde av en art med villmarken preg. Det er det naturfotografering handler om. Hvordan bilde er tatt skal selvfølgelig følge de etiske retningslinjer som kreves av naturfotografen i dag. Dvs ingen reir eller hifotografering som kan virke unødig forstyrrende på arten. Foringsplasser og skjul gir ikke unødvendig forstyrrelser på artene. Tvert i mot. De bruker plassene fordi de finner mat der. De aller fleste artene vet det finnes en naturfotograf til stede på plassen men anser det for ufarlig og lar seg ikke forstyrre av det nevneverdig. Det må være en god og faglig/etisk forsvarslig måte å dokumentere natur og arter på. At noen legger ned arbeid i å opprette slike plasser og tjener seg noen kroner på det arbeidet de har lagt ned skulle bare mangle - det kan ikke og bør ikke medføre misunnelse i noen form, men glede over å kunne få anledning til å leie seg inn å få oppleve det samme. Jeg mener det Terje med fler har gjort i den her sammenhengen er prisverdig. De skal hedres - ikke kritiseres for det de har bygd opp. Godt jobbet Terje.

    SvarSlett
  9. Dette er en debatt vi har vært med på før Terje.
    Orker ikke å delta. Du vet hva som kommer. Vi har forskellige meninger og det bør det være. Ole M

    SvarSlett
  10. Heisann Terje.
    Selv om jeg aldri har møtt deg, har jeg hørt mye positivt om deg, og sett mange av dine fantastiske blder. For oss som lusker rundt i skog og mark på jakt etter de gode bildene, vet vi hva som ligger bak av arbeid når du har evnet å få til det du har gjort med blant annet mår-prosjektet ditt.
    For meg fremstår det å kunne oppleve dyr på så nært hold uten å forstyrre, mer som lærerikt og kunnskapsfremmende enn destruktivt og ødeleggende.
    Når det kommer til verdien av bilder tatt på slike åteplasser har jeg imidlertid noen meninger mange kanskje ikke deler med meg:)
    For meg synes det nesten som om norsk naturfoto er på tur inn i et spor som handler mer om penger enn evne til å se, konstruere og ta et unikt naturfoto.
    Har du råd til å reise på workshop til Finland sammen med 25 andre naturfotografer, og fotografere de samme bjørnene fra de samme vinklene som alle de andre, så blir du ikke i mine øyne en utmerket naturfotograf av den grunn. Har du råd å reise til Svalbard på arrangerte turer sammen med andre naturfotografer å fotografere den samme isbjørnen fra den samme båtripa som de andre, så blir du heller ikke av det automatisk en dyktig naturfotograf.
    Jeg føler at mye krativitet, bruk av lys og unike komposisjoner drukner litt i jagen etter ekslusive og sjeldne arter.
    Selfølgelig kan man komme fra en workshop med bilder ulik de alle andre har tatt, men for meg synes det nesten som om trenden går i retning av ekslusive arter på åteplass, mer enn komp, lys og hverdagsnatur.
    Skulle man trekke dette inn i debatten rundt manipulering av bilder, har jeg følgende å si.
    Når Lassi har valgt seg plassering for åteplass og skjulbygging, er dette trolig meget gjennomtenkt. Alt fra åpent landskap til lysvinkel og nærhet til myr og vann har hatt betydning for hvor han har plassert disse tingene. Skulle du være så heldig å treffe på en bjørn i "vill" tilstand, skulle man hatt bra flaks for at alle disse parametrene inntraff samtidig. Man vet også at disse rovdyrene er matet på over så lang tid at de knapt spiser mat andre plasser. Man har nærmest en "garanti" for å se bjørn. I mitt hode er så mye av dette konstruert at veien ikke er lang derfra, til det å legge til et element eller trekke bort et element i et annet naturfoto. Det som er viktig å presisere er at man i begge tilfeller bør oppgi hvor bildet er tatt, eventuelt hvordan bildet er fikset på.
    Konklusjonen jeg har trukket, er at slike åtebilder skal være rimelig spesielle og unike for å nå opp i konkuranser og anerkjenninger. Det bør legges inn flere vurderingskriterier enn at det bare er en ulv eller bjørn som i seg selv er en ekslusiv art. Norsk naturfoto må også handle om de som ikke har, eller tar seg råd til å bruke masse tusen kroner på å fotografere dyr som er matet så lenge på at de kommer inn på åteområdet i morgendis og kveldssol hver gang man betaler seg inn.
    Mulig dette er krasse meninger, og jeg tåler å få dem plukket fra hverandre om jeg er på villspor.
    Forøvrik vil jeg si at verdien på slike opplevelser kan være stor selv graden av konstruerte bilder også er stor.
    Stå på Terje, du er en dyktig fyr.

    SvarSlett
  11. Blei litt kluss i siste setning. Mente å si at verdien på slike opplevelser kan være stor, selv om situasjonen og dermed bildet i stor grad er konstruert.
    Må også legge til et poeng som ikke kom med i innlegget over. Bilder tatt av disse ekslusive artene utenfor et åteområde, må bedømmes og vektlegges på en helt annen måte nn bilder tatt på slike åteplasser.

    SvarSlett
  12. Hei Terje.
    Uten at jeg tilhører de mest kunnskaprike av norske naturfotografer så tillater jeg meg å ha en mening om dette. Jag har hatt gleden av flere besøk i begge skjulene dine og syns ikke dette er galt på noen måte. Jeg har akkurat lest boken til Arne Nævra "Villdyr og Villmark" og ser ikke noen forskjell på det som blir gjort. Stå på videre Terje. Jeg håper på et besøk igjen når vinterpelsen er på plass.

    Gøran

    SvarSlett
  13. Jeg må bare svare på noe som Michael Ulriksen nevner angående Lassi og prosjektet der oppe.

    Du nevner 25 fotografer og samme fotovinkler, dette er vås fra ende til annen da realiteten er at de 25 fotografene du nevner blir fordelt over et stort område og plassert i flere skjul og dermed får ulike fotovinkler.
    Skjulene er også mobile og har meier og blir ofte flyttet på slik at ikke akkurat dette du nevner skal skje.

    En annen ting er at dyrene som er der og da spesielt Bjørn, ofte er bjørn som er på vandring og som passerer området.

    Ja du er nok helt på villspor Michael Ulriksen!

    SvarSlett
  14. Til Per Gunnarsen.
    Takker for at du retter på meg angående detaljene i Finland. Regner du vet hva du snakker om, og beklager feilinformasjon. Men uansett om fotografene sitter i samme skjul eller om det er flere bjørner som oppsøker plassen, må vi jo være enig om at dette er kraftig isenesatt og tilrettelagt. Uten matfedre som lassi, hadde fortsatt bilder av bjørn tilhørt en meget ekslusiv klasse.
    For alle oss som har gått mye i fjellheimen, både her hjemme og i Sverige, vet vi at det er nesten helt umulig å støte på noen av disse flotte rovdyra våre i "vill" tilstand. Når du da kan komme fra en tre dagers tur i Finland, med fulle minnebrikker og mer til, så er mitt lille poeng at dette i stor grad er konstruert.
    Terjes overskrift på dette blogginnlegget var "Hvor går norsk naturfoto", og det var det jeg forsøkte å sette noen ord på i mitt forige innlegg. Betaler man bare nok penger har man meget gode muligheter til å komme hjem med flotte bilder av sjeldne dyr, tilrettelagt av profesjonelle "matfedre".
    I mitt hode skal det ikke være slik at enhver naturfotograf som ønsker, kan ha arkivet fullt av bjørne og ulvebilder, og kalle det for "vill natur".
    Jeg mener absolutt ikke å støte noen med disse tankene, men kun å skape en saklig og fornuftig debatt.
    Når det er sagt kunne jeg mer enn gjerne tenke meg å sitte i skjulet til terje og lassi og oppleve den fantastiske naturen på nært hold. Og ikke minst studere å lære mere om disse dyrene. Men om jeg gjorde det Gunnarsen, og fikk flotte bilder av en bjørnekamp på de finske myrer, ville jeg likevel anerkjenne ditt bildet mer, om du kom å viste meg et mye mer ordinært bilde av en bjørn du selv møtte på i skogen.
    Håper dere skjønner hva jeg mener.

    Michael Ulriksen

    SvarSlett
  15. Du bør vel ikke snakke så mye om like bjørnebilder fra Finland og foring , når en ser på noen bilder på bloggen din hvor du kaster ut fisk til havørna, synes å ha sett slike bilder før og jeg da...
    mvh
    Tor Arve

    SvarSlett
  16. Til Michael Ulriksen

    Jeg er fremdeles ikke enig med deg og jeg skjønner hva du prøver å få frem.

    Ta et fuglefjell, som det er mange av i Norge, absolutt tilrettelagt for turister og fotografer med stier og gjerde til å holde seg i, utsiktsposter osv. Mange anerkjente fotografer som benytter seg av slike.

    Tilbake til Lassi, dyrene er absolutt helt ville, viser du deg utenfor skjulet så ser du absolutt ikke et eneste dyr.

    Og et annet poeng:
    Om jeg tar med meg kamuflasjen/kamuflasjedrakt, myggnett, kamera eller et doghouse som jeg forøvrig alltid har med meg når jeg er i fjellheimen, langs kysten eller hvor det skulle være og benytter disse effektene for å oppnå de bildene jeg ønsker så er dette akkurat det samme som om jeg benytter et fotoskjul som allerede står der.

    SvarSlett
  17. Michael kan vel fore ørn så mye han vil uten å møte seg selv i døra - så lenge han er åpen om at han forer og ikke krever at bildene blir skrytt opp som mer originale enn de er.

    Jeg er langt på vei enig i at bilder av kommersielt tilgjengelige motiver beholder sin eksklusive status lenge etter at de er blitt allemannseie. Villmarkslivs konkurranse henger flere år etter skjema når de fortsetter å gi mange poeng for originalitet til ellers ordinær åtebjørn og stupende havørn.

    Men foring er etter mine begreper en naturvennlig aktivitet, og jeg er sikker på at både opplevelsen folk får, bildene de deler med publikum og pengene de legger igjen hos aktører i bransjen styrker rovdras og rovfuglenes mulighet ti å overleve.

    (Av betalte tjenester har jeg selv bare vært en dag i kongeørnskjul, hvis noen lurer.)

    SvarSlett
  18. Først og fremst vil jeg si det er bra at folk bryr seg og er engasjerte i denne saken. For selv om vi ikke kommer frem til en felles fasit eller blir enig, tror jeg likevel debatten er sunn. Til Tor Arve vil jeg atter engang presisere at jeg ikke er imot hverken åteskjul eller havørnforing. Jeg synes tvert om at om det skjer på forsvarlige måter er det et fantastisk initiativ som kan gi oss naturelskere helt fantastiske naturopplevelser. Det vi diskuterer er graden av unikhet og verdi på bildene vi sitter igjen med.

    Jeg har faktisk planer om å dra til Finland selv en dag, og kanskje er jeg like heldig som vinneren av forige NNPC-konkurranse. Selv om bildet er tatt på åteplass i Finland, har jeg ingenting å utsette på at bildet vant konkurransen. Stemningen oste villmark, og man kunne neste høre bjørnen flerre bark av det ensom treet på myra. Denne fotografen fikk oppleve det ekstraordinære. Da fotjener han også heder å ære.
    Når Villmarksliv de siste årene derimot har strødd rundt seg med gull og sølv honoreringer til de fleste som har sendt inn bilder av bjørn, mener jeg det blir lagt litt for lite til grunn for dette.

    Til Gunnarsen.
    Jeg er enig i at mye tilrettelagt aktivitet kan trekkes frem og belyses i denne debatten. Om du for eksempel tar fuglefjellet, er dette noe som ligger der uavhengig av menneskelig aktivitet. At man legger til rette for enklere fremkommelighet er en ting, men vi kan vel være enig om at det hadde vært rimelig lenge mellom hver bjørn på myra til Lassi om han ikke hadde jobbet med foring og tilrettelegging 24 timer i døgnet.

    Atter en gang påpeker jeg poenget mitt. Om jeg i løpet av de siste årene hadde betalt flere tusen kroner, reist til finland med en noenlunde ok telelinse, hatt noenlunde peiling på beskjæring kontrastering og oppskarping i photoshop, så hadde også jeg fått høye anerkjennelser i f.eks villmarksliv. Selv om bildet hverken hadde komp. lys eller orginalitet av nevneverdig betydning. Hadde bildet derimot vært tatt ved et elgkadaver jeg selv kom over i skogen, hadde bildet i mye større grad stått til gull eller sølv. Da hadde jeg oppsøkt motivet og ikke motsatt.

    Samtidig ønsker jeg å sette fokus på spørsmålet til Terje om hvor norsk naturfoto er på tur.
    Er det slik at de gode og kreative bildene av norsk hverdagsnatur ikke når opp og frem blandt (i mange tilfeller) helt ordinære bilder av sjeldne dyrearter som noen på mange måter har betalt seg til?

    Michael Ulriksen

    SvarSlett
  19. Jeg lurer litt på bjørnen som vant i NNPC: Oppførte den seg slik den ville gjort i det fri, eller må man ha honning på trestammen for å få den til å posere som den gjorde?

    (Jeg bare spør helt åpent, jeg har lite innsikt i bjørns adferd og forsøker ikke å mistenkeliggjøre noen.)

    SvarSlett
  20. Michael Ulriksen

    Jeg er nok ikke den rette til å ta stilling til villmarksliv og det de driver med, da jeg aldri har sendt inn et eneste bilde til villmarksliv.

    Og om du drar ut på havet i en kano og møter en isbjørn på et isflak og tar et bilde eller du drar i en båt med 10 andre personer og tar et bilde av en isbjørn på et isflak så er vel det akkurat det samme.
    Men det hadde vært uforsvarlig å dra ut alene i kanoen og du hadde sikkert måtte ta et oppgjør med stedets sysselmann.

    Om du kom over et elgkadaver i skogen så hadde ikke jeg vektlagt det noe nevneverdig da jeg ikke kan vite med sikkerhet om elgkadaveret var plassert der av en annen fotograf.

    Min oppfattning av naturbilder som slår an i dag er:
    Halvabstrakte bilder skapt v/panorering eller lignende teknikker og ordinære kampbilder av dyr/fugler etc.


    Knut Sverre

    Det synes du kan spørre fotografen om, selv om det ikke spiller noen rolle for min del om trestammen var påsmurt. Bildet var meget bra det.

    SvarSlett
  21. Tusen takk alle sammen for engasjement i saken og støtte for det jeg holder på med.

    Det jeg vil til livs i denne saken er skittsnakking, synsing og baksnakking .

    Ett par år tilbake ble jeg beskyldt for å jakte kråker fordi jeg skulle få blinkskudd av hønsehauk. Utrolig hva folk greier å vri å vrenge på ting for at det skal høres jævligst mulig ut :) Ikke det at jeg tok det så ille opp da jeg fanget kråker fordi det rett å slett er altfor mange av dem og istendenfor å kaste dem på søpla,- førte jeg dem tilbake til naturen ved at hauken fikk dem som mat. De hadde nok sikkert blitt mat til rottene på den lokale søppelfyllinga om jeg hadde valgt å sende dem med søppelbilen også ? Som sikkert kjent spiser jeg ikke kråker sjøl om de sier at det skal være en delikatesse.

    Når vi snakker om å leie seg skjul og kjøpe seg tilrettelagte motiv er jeg uenig at dette nødvendigvis gir blinskudd. Det er fortsatt personen bak kamera som skal formidle sine opplevelser og om motivet er bjørn eller mår spiller ingen rolle da det er bildes innhold som er hele poenget. Bjørn , ulv eller mår er ikke synonymt med at det er ett bra bilde. Det fotografens evne til å formidle og gjøre det beste ut av situasjonen som bestemmer. Det mange glemmer med slike ferdigkjøpte blinksskuddpakker som jeg tilbyr er den vanlige mann i gata som er
    99 % av mine kunder. Disse koser seg i skjulene og setter naturopplevelsen like høyt som sine bilder. Det mange ikke tenker på er at slike opplevelser er viktig for samfunnet ved at folk føler at de mestrer og slike ting kan forlenge livet og faktisk glede mennesker.

    Regner med at mine kunders bilder blir vist til en liten gruppe venner eller nærmeste familie. Om ikke alle syntes bildene er like bra spiller heller ikke så stor rolle da det bør være opp til hver enkelt hva de vil bruke tiden sin til. Noen velger å gå gjennom ett kjøpesenter med kamera i knehøyde å knipse i vilden sky. Slikt kalles vist gatefotografi ?Jeg forstår meg ikke på slik foto men det gjør heller ikke dem om det vi bedriver. Eneste forskjellen er at de bryr seg om oss hva vi skal gjøre mens vi driter en lang faen hva de holder på med.

    Syntes det bør være opp til hver enkelt hva vi skal fotografere så lenge vi ikke trår over etiske grenser.

    Når det gjelder klipp å lim tar jeg avstand fra dette. Men skal det på død og liv gjøres bør det i det minste opplyses om det.

    Kos dere med en flott hobby alle sammen. Naturopplevelsene står i kø og de er faktisk livsforlengene. Noe jeg betviler x antall kjøpesenterbesøk er ???

    SvarSlett
  22. Fortsett,du er tydeligvis tålmodig og flink.
    Å bruke skjul er IKKE juks,og kan på ingen måte sammenliknes med å legge til/fjerne elementer i bilder,eller fotografere "tamme" dyr.Selv forer
    eg bl.a.Rådyr om vinteren,oppnår etter en tid veldig god tillit blant dyrene,sitter på under 10 meters hold og fotograferer,UTEN å være kamuflert.Dyrene blir vant til meg,stemmen og att eg oppfører meg likt blir ikke oppfattet som ein trussel.Er dette juks?Nei,dei kan reise når dei vil,og dei står sjelden slik eg ønsker det ift.vegetasjon/trær og lys.Opplever at "doghouset"mitt gjør dyr skeptiske,når det plutselig dukker opp i naturen.Har men tid,og tålmodighet(og dyktighet)kan man oppnå stor tillit hos mange arter uten å bruke kamuflasje.
    Og,det å bruke kamuflasje(telt,hytte,greiner)er kun eitt hjelpemiddel for å kunne ta bilder uten å forstyrre dyr og fugler.Hvordan skal man f.eks. ta bilder av Orreleik uten å dekke seg til?Ligge bak ein haug,styrte fram og knipse noen bilder og ødelegge leiken?? Rolfk.

    SvarSlett
  23. Stå på Terje, du gjør en fantastisk jobb for oss som er innom skjulene dine.

    Jeg har tilbragt noen timer i skjulene dine, - om det kommer ørn, hauk, mår, mus eller en hvitryggspett "innom" betyr ikke så mye. Spenningen med at det kanskje dukker opp et motiv er verd hele turen. I blant har jeg lagt fotoapparatet til side, og bare nytt opplevelsen det er å se de ville dyra.

    Jeg har stor glede av dette, samtidig som jeg må akseptere at andre kan ha en annen oppfatning av hva narutfoto "skal" være. Det jeg har problem med å forstå er at de skal ha mer rette enn oss som synes dette er helt ok

    Kurt

    SvarSlett
  24. For å bringe inn et annen bildet på min mening i denne saken, ønsker jeg å vise til fluefiske, som for øvrig også er en av mine store lidenskaper.
    I England er det selskap som som driver storstilt foring i enkelte vann og vassdrag og opprettholder med det en flott og storvokst ørretsatamme som ivrige fluefiskere kan betale seg til å få fiske på. Opplevelsen er fantastisk, kampen er ulidelig spennende, men som trofefisk havner den ikke like høyt på min liste, som den vill gjort om jeg fikk den i et "uberørt" fjellvann her hjemme.

    Michael Ulriksen

    SvarSlett
  25. Hei Terje og takk for sist..
    Har hatt mange flotte og minnerike opplevelser fra dine skjul, og blir garantert ikke siste gang jeg kommer over på besøk enten til mårura eller ørneskjulet ditt for og få nye opplevelser..

    Er imponert over den fantastiske jobben du har gjort for og få til dette.

    Ellers henger jeg meg på Kurt R sin kommentar der han beskriver det så fint;

    "Jeg har tilbragt noen timer i skjulene dine, - om det kommer ørn, hauk, mår, mus eller en hvitryggspett "innom" betyr ikke så mye. Spenningen med at det kanskje dukker opp et motiv er verd hele turen. I blant har jeg lagt
    fotoapparatet til side, og bare nytt opplevelsen det er å se de ville dyra.
    Jeg har stor glede av dette, samtidig som jeg må akseptere at andre kan ha en annen oppfatning av hva narutfoto "skal" være. Det jeg har problem med å forstå er at de skal ha mer rette enn oss som synes dette er helt ok"


    Ønske om og ha egne prosjekter er der, men på grunn av meget høy reiseaktivitet med jobben går det dessverre ikke, derfor er jeg veldig glad for at du og noen flere her i Norge driver utleie av skjul..
    Dette gir meg flotte naturopplevelser jeg ikke ville ha fått ellers..
    Bruker mye tid i naturen ellers også, men da det er snakk om og komme nær og ta bilder av rovdyr/fugler kommer man til kort, derfor er jeg for åte utlegging der dyrene kommer på deres egne prinsipper til oss, og ikke omvent der man faktisk støkker opp og mest sansynligg forstyrre artene unødig..

    Så stå på Terje..

    Ole Arne

    SvarSlett
  26. Ditt Mårdprojekt är fantastiskt fint, och bilderna håller mycket hög klass. Kul när någon lyckas med ett sånt projekt.Tack vare dina bilder har jag själv börjat med ett Mårdprojekt och det finns några bilder på min hemsida.Lycka till med dina äkta bilder på Mård framöver.

    Lars-Göran Abrahamsson/N

    SvarSlett
  27. Det første jeg vil gjøre klart er at jeg selv har bestemt meg for å leie plass i mårskjulet til TS. Tror det blir en flott opplevelse. Jeg finner heller ingen negative sider hva angår påvirkning av dyre og fuglelivet ved foringsplasser.
    Imidlertid er det et faktum at det går inflasjon i disse bildene og at det kanskje til tider blir ordinært og ikke så veldig "wow". Skjønt det tekniske i mange tilfeller er imponerende. Det er selvfølgelig ikke uten betydning.
    Hva Lassi og bjørn angår så blir det samma visa igjen. Som opplevelse og fantastiske bilder er det nok høyt nivå. Men imponerende? Neppe. Kunne jeg tenkt meg opplevelsen? (sukk!)
    Til slutt. Stå på videre med foring og tilrettelegging. Synes P.E.G,s innlegg om arrangement for grupper som ellers ikke har muligheter for disse næropplevelsene var et potent poeng.

    Torbjørn Wingsternes

    SvarSlett
  28. Jeg synes du gjør en kjempejobb Terje, Jeg har selv hatt gleden av å besøke deg og dine mår. Du sprer naturglede og naturopplevelser til så mange med dine mår. Mange ville aldri ha sett snurten av en mår om det ikke var for deg. Stå på Terje!

    SvarSlett
  29. Hei Terje.
    At det oppstår skepsis og personer stiller seg kritisk til foring av ville dyr og fugler, er
    nok noe vi må regne med vil være der og det må vi nok godta og respektere.
    Men fra det, og siterer deg sjølv (at folk driver synsing og baksnakking) er leit og en kan bli motlaus av mindre. No velger eg og tru
    at dei fleste naturfotografer vei kva dei held på med. Synst du gjer en formidabel jobb
    med mårprosjektet dit, og mange fotografer får
    oppleve og fotografere måren. Kor vit bildas verdi i konkuranse samanheng er og blir vil eg ikkje meine noko om men ser det blir trekt inn i komentarane her. Ellers etter og ha lest gjennom komentarane synst eg at Eirik Grønningseter sin kometar er en god og etterretlig komentar.
    Stå på Terje du gjer en kjempe jobb til glede for mange.
    Helsing Kjell Ivar

    SvarSlett
  30. Interesante kommentarer. Synes Kai Jensen er inne på noe vesentlig. Hadde ikke Terje lagt dette til rette hadde flesteparten av de som besøker skjulet hans aldri sett snurten av mår. Ergo, da hadde de hellewr ikke fått bilder av dem. Nå kan man sitte å kose seg å studere og fotografere mårfar, mårmor og mårunger i all slags lys, både på bakken å klatrende i et tre. Hadde nok ligget litt mer arbeid bak, om man skulle ta et slikt bilde ute i naturen utenfor åteplassen.
    Når det er sagt håper jeg inderlig å kunne oppleve mår på nært hold. F. eks i Skjulet til Terje, som gjør en kjempejobb i så henseende.

    Michael Ulriksen

    Michael Ulriksen

    SvarSlett
  31. Hvorfor bryr du deg,folk som skriver sånnt er bare sjalu.Du er heldig som får det til

    SvarSlett
  32. Hei!

    Uvitenhet og misunnelse er nok drivkraften bak de som hevder at foring og skjulvirksomhet kan betegnes som fusk og manipulering. Spør de samme personene hvordan de vil oppnå gode bilder av f.eks hønsehauk, hav/kongeørn mår og annet rovvilt uten bruk av åte/skjul, tipper de blir svar skyldig. Ser ingen etiske betenkligheter med dette. Foring og skjul virksomhet gagner både viltet og fotografer, ei kongeørn vil trolig aldri bli preget av at det legges ut åte, kadavere er jo en naturlig del av dens mattilgang i vinterhalvåret. Nei stå på videre med virksomheten Terje, du får heve deg over alle som hevder det er juks, og vi andre får glede oss over at vi får muligheten til å oppleve rovvilt og flotte rovfugler på nært hold (eller bli inspirerte til å starte egne prosjekt).

    SvarSlett
  33. En interessant diskusjon. For min del synes jeg det er flott at noen har tid til å gi andre muligheter til å nyte en følelse av villmarksliv, noe jeg selv har hatt gleden av. Men egne prosjekt vil alltid bli rangert høyest, da disse blir i mine øyne mer unike for meg, og gir derfor en større gevinst, i form av selve opplevelsen å lykkes.
    Det vitktigste er uansett å trives med det man holder på med, få positiv energi ut av det. Fyller man det kravet, er det egentlig likegyldig hva andre synes og mene.
    Ærlighet er selvfølgelig like viktig i denne sammenhengen som i samfunnet ellers..
    mvh Ronny Arntsen

    SvarSlett
  34. Hei
    Må si du tar flott bilder, måren er ikke en enkel skapning å fotografere. Fikk tips fra Jonny Vestli om din side.

    SvarSlett