Helt siden barneårene har ordet mår gitt meg frysninger nedover ryggen. Ett sagnomsust dyr de fleste av oss går livet gjennom uten å ha sett snurten av.Når jeg startet mitt foringsprosjekt etter mår sa de fleste til meg at dette dyret var så vanskelig å bli klok på at jeg bare kunne glemme ett skjul for allmenheten, da mårene var så selektiv på lukt at de ville kjenne forskjell på de som satt der. Dette viste seg ikke å stemme. Det gikk faktisk så langt at jeg plystret på mårene så kom de for å få mat. Husker spesielt ett par situasjoner foran skjulet.
Den ene gangen stod Gøran Ekstrøm fra Sverige oppe ved skjulet og spurte meg når mårene ville komme ? Med ett smil om munnen fortsatte jeg bare mine faste foringsrutiner. Da stod faktisk mårtispa 3 meter unna meg å ventet på klarsignal på at maten var servert . Om ikke det var nok stod den ene ungen mellom beina mine og kikket opp mot skrittet mitt.En annen episode jeg husker var når vi bygde nytt skjul. Alle lurte på om mårene ville komme til den nye plassen med nytt skjul og nytt miljø. Da er det artig å fortelle at 2 mårer kommer innom oss mens vi snekrer :=) Om de var for å få mat eller om det var bare for å flire av byggverket er ikke meg bekjent ?
Legger med ett bilde som riktinok er 2 bilder klæsjet sammen i Photoshop. Jeg har opplevd dette mange ganger så hvorfor ikke formidle mine opplevelser :)
Måren er skogens skygge, og du Terje er vel mårens konge.
SvarSlettMed din iherdige innsats og kjennskap til naturen, greier ikke måren å takke nei til invitasjonen.
Du fortjener all den ros du kan få, som velvillig deler dine erfaringen innen dette med å være naturfotograf, og i tillegg lar oss få bruke dine fotoskjul.
God påske :-)
Kurt ...
Alltid morsomt å lese om mårene dine Terje. Jeg skal nok finne en dato for ny Moldetur snart !!
SvarSlettTakk for kommentarer gutter. Trivelig med slike godord.
SvarSlettHa en riktig fin påske begge to.
God påske til både deg og mårene.
SvarSlettKetil